Hvordan jeg fikk helsen min tilbake
Innhold
Da mamma ringte, kunne jeg ikke komme hjem raskt nok: Min far hadde leverkreft, og legene trodde at han døde. Over natten forvandlet jeg meg til en annen. Normalt energisk og optimistisk, fant jeg meg selv helt alene på soverommet mitt, ødelagt av tanken på å miste ham. Selv da han begynte med cellegift og det så ut som om han kunne komme seg, kunne jeg fortsatt ikke rokke ved tristheten min. Jeg begynte å gå til en terapeut, men å gråte til ham føltes så ubrukelig, og jeg var ikke klar til å prøve medisiner.
Da en medarbeider som var en ivrig yoga-fan foreslo at å ta en klasse ville løfte humøret mitt, var jeg skeptisk. Jeg så ikke hvordan en time med tøying og pust kunne få meg til å føle meg mindre deprimert, men hun betrodde meg at yoga hadde hjulpet henne gjennom en tøff tid og overtalte meg til å prøve det. Da jeg gikk inn i den første økten, følte jeg meg nervøs. Men da jeg kom inn i rutinen, ble jeg slått av hvordan det renset hodet og reduserte angsten min. Etter 10 runder med solhilsener og utallige andre positurer, følte jeg meg bemyndiget og gjennomført. Jeg begynte å gå på kurs to ganger i uken.
Yoga ga meg noe å se frem til når ingenting annet kunne dra meg fra leiligheten min. Snart begynte jeg å våkne glad og takknemlig, slik jeg pleide. (Min fars helse ble også bedre. Etter kjemoterapi og en levertransplantasjon har han blitt helt frisk.) Og over tid ble jeg fysisk og mentalt sterkere, noe som hjalp meg til å føle at uansett hva som skjedde ville jeg ikke falle fra hverandre igjen.
Til syvende og sist førte yoga meg til en stor karriereendring: Inspirert av hvordan fysioterapi hjalp faren min, forlot jeg markedsføringsjobben min for å begynne å studere ergoterapi. Og jeg ble en sertifisert yogainstruktør slik at jeg kunne innlemme læren i mine klienters økter. Som en nødvendig del av sertifiseringen underviste jeg klasser på et velværesenter for kreftpasienter og deres familier. En kvinne fortalte meg at en av krigerposisjonene fikk henne til å føle seg som en overlevende. Jeg kunne ikke vært mer enig med henne.