100 prosent forpliktet
Innhold
En idrettsutøver i det meste av livet, deltok jeg i softball, basketball og volleyball på videregående. Med treninger og spill året rundt gjorde disse idrettene meg i form på utsiden, men på innsiden var det en annen historie. Jeg hadde lav selvtillit og liten selvtillit. Jeg var elendig.
På college sluttet jeg å drive med sport. Jeg var så opptatt med studiene mine, et sosialt liv og en jobb at jeg ikke tok hensyn til hva jeg spiste og ikke tok initiativ til å følge noen form for treningsprogram. Jeg endte opp med å gå opp 80 kilo på fire år.
Da familie og venner prøvde å konfrontere meg om min vektøkning, ble jeg sint og defensiv. Jeg ville ikke innrømme at jeg hadde et vektproblem. I stedet prøvde jeg å passe inn i de gamle klærne mine som tydeligvis var for trange på meg. På fire år hadde jeg gått fra størrelse 10/11 til størrelse 18/20. Da jeg så meg selv i speilet ble jeg sint og skuffet. Jeg kunne ikke lenger gjøre de tingene jeg ville gjøre. Knærne mine gjorde vondt og ryggen vondt av den ekstra vekten.
Så ble jeg inspirert av en venn som hadde gått ned 30 pounds etter å ha blitt med i en kirkesponset vektreduksjonsgruppe. Hun fortalte meg om sine erfaringer med gruppen, og jeg innså at jeg også kunne miste overvekten min. For første gang i livet mitt var jeg forpliktet til noe 100 prosent.
Gruppen lærte meg om riktige spisevaner, selvkontroll og disiplin. Jeg kuttet ned på mengden fett i kostholdet mitt og kuttet gradvis ut søtsaker som godteri, kake og iskrem. Å kutte ut søtsaker var det vanskeligste fordi jeg har en så søt tann. Jeg byttet ut søtsakene med frukt, og da jeg nådde målvekten min, la jeg mine favoritter tilbake til kostholdet mitt, men i moderate mengder. Jeg leste også matetiketter og sporet mine fettgram og kalorier i en matdagbok.
Jeg forpliktet meg til å trene tre til fire ganger i uken. Jeg startet med å gå i 20 minutter. Etter hvert som jeg bygget opp utholdenheten min, begynte jeg å løpe og satte meg et mål om å øke tiden og distansen hver sjette uke. Seks måneder senere løp jeg to mil fire til fem ganger i uken. I løpet av et år gikk jeg ned 80 kilo og gikk tilbake til vekten før college.
Jeg har beholdt denne vekten i mer enn tre år. Jeg vendte etter hvert tilbake til sport og for tiden er jeg en konkurransedyktig softballspiller. Jeg er mye sterkere nå, og jeg har bygget opp utholdenheten min. Jeg gleder meg til å trene.
Å innrømme for meg selv at jeg var overvektig og forplikte meg til å bli frisk er to av de vanskeligste tingene jeg noen gang har måttet gjøre. Når jeg forpliktet meg, var det imidlertid lett å følge sunne matvaner og trene. Å spise sunt og trene er en livsendring, ikke en "diett". Jeg er nå en selvsikker, viljesterk kvinne, både på innsiden og utsiden.