Polymyalgia rheumatica
Polymyalgia rheumatica (PMR) er en inflammatorisk lidelse. Det innebærer smerte og stivhet i skuldrene og ofte hoftene.
Polymyalgia rheumatica forekommer oftest hos mennesker over 50 år. Årsaken er ukjent.
PMR kan forekomme før eller med gigantisk cellearteritt (GCA; også kalt temporal arteritt). Dette er en tilstand der blodkar som tilfører blod til hodet og øyet blir betent.
PMR kan noen ganger være vanskelig å skille bortsett fra revmatoid artritt (RA) hos en eldre person. Dette skjer når tester for revmatoid faktor og anti-CCP-antistoff er negative.
Det vanligste symptomet er smerte og stivhet i både skuldre og nakke. Smertene og stivheten er verre om morgenen. Denne smerten utvikler seg ofte til hoftene.
Tretthet er også til stede. Personer med denne tilstanden har vanskelig for å komme seg ut av sengen og bevege seg.
Andre symptomer inkluderer:
- Tap av appetitt, noe som fører til vekttap
- Depresjon
- Feber
Lab-tester alene kan ikke diagnostisere PMR. De fleste med denne tilstanden har høye betennelsesmarkører, for eksempel sedimenteringshastighet (ESR) og C-reaktivt protein.
Andre testresultater for denne tilstanden inkluderer:
- Unormale nivåer av proteiner i blodet
- Unormalt nivå av hvite blodlegemer
- Anemi (lavt blodtall)
Disse testene kan også brukes til å overvåke tilstanden din.
Imaging tester som røntgen av skulder eller hofter er imidlertid ikke ofte nyttige. Disse testene kan avdekke leddskade som ikke er relatert til nylige symptomer. I vanskelige tilfeller kan ultralyd eller MR på skulderen gjøres. Disse bildebehandlingstestene viser ofte bursitt eller lave nivåer av leddbetennelse.
Uten behandling blir ikke PMR bedre. Imidlertid kan lave doser kortikosteroider (som prednison, 10 til 20 mg per dag) lette symptomene, ofte innen en dag eller to.
- Dosen bør deretter sakte reduseres til et veldig lavt nivå.
- Behandlingen må fortsette i 1 til 2 år. Hos noen er det behov for enda lengre behandling med lave doser prednison.
Kortikosteroider kan forårsake mange bivirkninger som vektøkning, utvikling av diabetes eller osteoporose. Du må følges nøye med hvis du tar disse medisinene. Hvis du er i fare for osteoporose, kan helsepersonell anbefale deg å ta medisiner for å forhindre denne tilstanden.
For de fleste forsvinner PMR med behandling etter 1 til 2 år. Du kan kanskje slutte å ta medisiner etter dette punktet, men ta kontakt med leverandøren din først.
For noen mennesker kommer symptomene tilbake etter at de slutter å ta kortikosteroider. I disse tilfellene kan det være behov for et annet legemiddel som metotreksat eller tocilizumab.
Kjempecellearteritt kan også være tilstede eller kan utvikle seg senere. Hvis dette er tilfelle, vil den tidlige arterien måtte evalueres.
Mer alvorlige symptomer kan gjøre det vanskeligere for deg å jobbe eller ta vare på deg selv hjemme.
Ring leverandøren din hvis du har svakhet eller stivhet i skulder og nakke som ikke forsvinner. Kontakt også leverandøren din hvis du har nye symptomer som feber, hodepine og smerter ved tygging eller synstap. Disse symptomene kan være fra gigantisk cellearteritt.
Det er ingen kjent forebygging.
PMR
Dejaco C, Singh YP, Perel P, et al. 2015-anbefalinger for styring av polymyalgia rheumatica: et samarbeidsinitiativ European League Against Rheumatism / American College of Rheumatology. Leddgikt Revmatol. 2015; 67 (10): 2569-2580. PMID: 2635874 www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26352874.
Hellmann DB. Kjempecellearteritt, polymyalgia rheumatica og Takayasus arteritt. I: Firestein GS, Budd RC, Gabriel SE, McInnes IB, O’Dell JR, red. Kelley og Firesteins lærebok for revmatologi. 10. utg. Philadelphia, PA: Elsevier; 2017: kap 88.
Kermani TA, Warrington KJ. Fremskritt og utfordringer i diagnosen og behandlingen av polymyalgia rheumatica. Ther Adv Muskuloskelet Dis. 2014; 6 (1): 8-19. PMID: 24489611 www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24489611.
Salvarani C, Ciccia F, Pipitone N. Polymyalgia rheumatica og gigantisk cellearteritt. I: Hochberg MC, Gravallese EM, Silman AJ, Smolen JS, Weinblatt ME, Weisman MH, red. Revmatologi. 7. utg. Philadelphia, PA: Elsevier; 2019: kap. 166.