Tranexaminsyre: hva det er, hva det er til og hvordan du bruker det
Innhold
Tranexaminsyre er et stoff som hemmer virkningen av et enzym kjent som plasminogen, som vanligvis binder seg til blodpropp for å ødelegge dem og forhindre at de for eksempel danner en trombose. Men hos mennesker med sykdommer som gjør blodet for tynt, kan plasminogen også forhindre at det dannes blodpropp under kutt, for eksempel noe som gjør det vanskelig å stoppe blødningen.
I tillegg ser det ut til at dette stoffet forhindrer normal melaninproduksjon, og kan derfor brukes til å lette noen hudflekker, spesielt i tilfelle melasma.
På grunn av den doble virkningen kan dette stoffet finnes i form av piller, for å forhindre blødning, eller i form av krem, for å lette flekker. Det kan også brukes som en injiserbar form på sykehuset for å korrigere nødsituasjoner relatert til overdreven blødning.
Hva er den til
Dette stoffet er indisert for:
- Reduser risikoen for blødning under operasjonen;
- Lys melasmas og mørke flekker på huden;
- Behandle blødning assosiert med overdreven fibrinolyse.
Bruk av dette stoffet i form av piller for å behandle eller forhindre blødning, bør bare gjøres etter legens anbefaling.
Hvordan å bruke
Dosen og tidspunktet for bruk av dette legemidlet bør alltid styres av legen, men de generelle indikasjonene er:
- Behandle eller forhindre blødning hos barn: ta 10 til 25 mg / kg, to til tre ganger om dagen;
- Behandle eller forhindre blødning hos voksne: 1 til 1,5 gram, to til fire ganger om dagen, i omtrent 3 dager. Eller 15 til 25 mg / dag hvis behandlingen varer mer enn 3 dager;
- Lys hudflekker: bruk en krem med en konsentrasjon mellom 0,4% og 4% og påfør den for å lette. Påfør solkrem om dagen.
Dosen av pillene kan være tilstrekkelig av legen, i henhold til pasientens historie, bruk av andre medisiner og effektene som presenteres.
Mulige bivirkninger
De vanligste bivirkningene inkluderer kvalme, oppkast, diaré og en markant reduksjon i blodtrykket.
Hvem skal ikke bruke
Tranexaminsyre bør ikke brukes til personer med hemofili som gjennomgår behandling med et annet legemiddel, hos pasienter med intravaskulær koagulasjon eller med tilstedeværelse av blod i urinen. I tillegg bør det også unngås ved thorax- eller abdominaloperasjoner, da det er større risiko for blåmerker.