Placenta og navlestrombose: hva de er, symptomer og behandling
Innhold
Placenta eller navlestrengs trombose oppstår når en blodpropp dannes i venene eller arteriene i morkaken eller navlestrengen, noe som svekker mengden blod som går til fosteret og forårsaker reduserte fosterbevegelser. Dermed er hovedforskjellen relatert til hvor blodproppen er:
- Trombose i morkaken: blodpropp er i venene eller arteriene i morkaken;
- Navlestrombose: blodproppen er i navlestrengsårene.
Siden de påvirker mengden blod som går til fosteret, kan disse typer tromboser indikere en nødssituasjon, da det er mindre oksygen og næringsstoffer som når den utviklende babyen, noe som øker sjansene for spontanabort eller for tidlig fødsel.
Derfor, når det er en nedgang i fosterets bevegelser, er det veldig viktig at den gravide konsulterer fødselslegen for å vurdere om det er noe problem som må behandles.
Hvordan identifisere trombose
Hovedsymptomet på trombose i morkaken er fravær av fosterbevegelser, og derfor anbefales det å gå til legevakten for å gjøre en ultralyd og identifisere problemet når det skjer, og starte riktig behandling når det skjer.
I en god del av tilfellene føler den gravide imidlertid ingen symptomer, og av denne grunn må hun gå til alle prenatale konsultasjoner for å overvåke babyens utvikling gjennom ultralyd.
I tilfeller der kvinnen ikke føler babyens bevegelser, bør hun umiddelbart gå til legevakten eller fødselslegen som følger med graviditeten for å kontrollere henne og babyens helse. Se hvordan du kan telle fosterbevegelser riktig for å se om alt er i orden med babyen.
Hovedårsakene
Årsakene til trombose i morkaken eller navlestrengen er ennå ikke helt kjent, men kvinner med blodproppproblemer, som trombofili, har økt risiko for å utvikle blodpropp på grunn av endringer i blodet, som for eksempel mangel på antitrombin, underskudd på protein C, protein S underskudd og endring av faktor V i Leiden.
Hvordan behandlingen blir gjort
Vanligvis inkluderer behandling for disse typer tromboser i svangerskapet bruk av antikoagulasjonsmedisiner, som warfarin, for å holde blodet tynt og forhindre dannelse av nye tromber, noe som sikrer at babyen og moren ikke er i livsfare.
I tillegg kan fødselslegen gi råd om litt pleie som hjelper til med å holde blodet tynnere, for eksempel:
- Spis mat rik på vitamin E, som hvetekimolje, hasselnøtt eller solsikkefrø. Se en liste over andre matvarer rik på vitamin E.
- Bruk kompresjonsstrømper;
- Unngå å krysse beina;
- Ikke spis veldig fet mat, som gule og pølseost, eller mat rik på vitamin K, som spinat og brokkoli. Se en mer komplett liste: Matkilde for vitamin K.
I det mest alvorlige kaoset, hvor trombose påvirker en veldig stor del av morkaken eller det er en risiko for å skade babyen, kan den gravide for eksempel trenge å bli på fødselshospitalet til fødselsøyeblikket for å gjøre en konstant evaluering.
Generelt er det større sjanse for å overleve når fosteret er mer enn 24 uker gammelt, ettersom fødselslege kan føde for tidlig når livsfaren er veldig høy.