I form og på plass
Innhold
Da jeg giftet meg, slanket jeg meg inn i en brudekjole i størrelse 9/10. Jeg kjøpte en mindre kjole med vilje, med den hensikt å spise salater og trene for å passe inn i den. Jeg gikk ned 25 kilo på åtte måneder, og på bryllupsdagen passet kjolen perfekt.
Jeg klarte å holde meg i denne størrelsen til jeg fikk mitt første barn. Hormonendringene de første månedene av svangerskapet gjorde meg ekstremt kvalm, så jeg spiste ikke så mye. Da jeg fikk tilbake appetitten, spiste jeg fritt for å "ta igjen" det jeg ikke hadde spist tidligere i svangerskapet og gikk opp 55 kilo. Etter at jeg fødte sønnen min, bestemte jeg meg for at jeg ikke trengte å komme tilbake i form siden jeg planla å få en ny baby snart.
To år senere, etter at jeg fødte min andre baby, var jeg på 210 kilo. På utsiden smilte jeg og så glad ut, men på innsiden var jeg elendig. Jeg var usunn og misfornøyd med kroppen min. Jeg visste at helserisikoen ved å være overvektig ville kompromittere livskvaliteten. Jeg hadde ingen unnskyldninger for å utsette å gå ned i vekt. Jeg visste at jeg måtte gjøre endringer, men jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne.
Jeg ble med i en ukentlig aerobic-klasse sponset av samfunnet. Først tenkte jeg: "Hva gjør jeg her?" fordi jeg følte meg så malplassert og ute av form. Jeg ble med det og til slutt fant jeg ut at jeg likte det. I tillegg begynte en venn og jeg å gå rundt i nabolaget med barna våre i barnevogner. Det var en fin måte å trene og komme seg utenfor huset på.
Ernæringsmessig begynte jeg å følge et fettfattig kosthold og gikk over til magrere kjøttstykker og tilsatte grønnsaker (som jeg sjelden spiste før). Jeg kuttet ut mest søppel og hurtigmat og deltok på matlagingskurs som la vekt på sunn matlaging. I tillegg begynte jeg å drikke minst åtte glass vann om dagen. Iskrem var (og er fortsatt) min svakhet, så jeg vendte meg til lavfett- og lette versjoner for å gi meg nok smak til å holde meg fornøyd. Heldigvis har mannen min vært en av mine største støttespillere. Han har akseptert alle endringene jeg har gjort i våre liv, og i prosessen har han blitt sunnere.
Etter hvert som kiloene falt, ble jeg med på et treningsstudio for å starte styrketrening. Jeg jobbet med en personlig trener som viste meg riktig form og teknikk, noe som hjalp meg til å prestere på mitt beste. Med disse endringene gikk jeg ned omtrent 5 kilo i måneden. Jeg visste at det å ta det sakte ikke bare ville være sunnere for meg, men også ville sikre at vekten ville holde seg for godt. Et år senere nådde jeg målet mitt på 130 pund, som er realistisk for min høyde og kroppstype. Nå har trening blitt min hobby og ikke bare en livsstil.