Forfatter: Helen Garcia
Opprettelsesdato: 13 April 2021
Oppdater Dato: 24 September 2024
Anonim
Hvem tåler menssmerter best?
Video: Hvem tåler menssmerter best?

Innhold

Sammendrag

Hva er smertefulle perioder?

Menstruasjon, eller menstruasjon, er normal vaginal blødning som skjer som en del av en kvinnes månedlige syklus. Mange kvinner har smertefulle perioder, også kalt dysmenoré. Smertene er oftest menstruasjonssmerter, som er en bankende, kramper i underlivet. Du kan også ha andre symptomer, som smerter i korsryggen, kvalme, diaré og hodepine. Periodesmerter er ikke det samme som premenstruelt syndrom (PMS). PMS forårsaker mange forskjellige symptomer, inkludert vektøkning, oppblåsthet, irritabilitet og tretthet. PMS starter ofte en til to uker før mensen begynner.

Hva forårsaker smertefulle perioder?

Det er to typer dysmenoré: primær og sekundær. Hver type har forskjellige årsaker.

Primær dysmenoré er den vanligste typen periodesmerter. Det er periodesmerter som ikke er forårsaket av en annen tilstand. Årsaken er vanligvis å ha for mange prostaglandiner, som er kjemikalier som livmoren din lager. Disse kjemikaliene får musklene i livmoren til å stramme seg og slappe av, og dette forårsaker kramper.


Smertene kan starte en dag eller to før mensen. Det varer normalt i noen dager, men hos noen kvinner kan det vare lenger.

Du begynner vanligvis å ha menstruasjonssmerter når du er yngre, like etter at du begynner å få perioder. Når du blir eldre, har du ofte mindre smerte. Smertene kan også bli bedre etter at du har født.

Sekundær dysmenoré starter ofte senere i livet. Det er forårsaket av forhold som påvirker livmoren din eller andre reproduktive organer, som endometriose og livmorfibroider. Denne typen smerte blir ofte verre over tid. Det kan begynne før menstruasjonen starter og fortsette etter at perioden er utløpt.

Hva kan jeg gjøre med menstruasjonssmerter?

For å lette menstruasjonssmerter, kan du prøve

  • Bruk en varmepute eller varmtvannsflaske på underlivet
  • Få litt trening
  • Ta et varmt bad
  • Gjør avslapningsteknikker, inkludert yoga og meditasjon

Du kan også prøve å ta reseptfrie smertestillende midler som ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs). NSAID inkluderer ibuprofen og naproxen. I tillegg til å lindre smerte, reduserer NSAIDs mengden prostaglandiner som livmoren din gir, og reduserer effekten. Dette bidrar til å redusere kramper. Du kan ta NSAIDs når du først har symptomer, eller når mensen begynner. Du kan fortsette å ta dem i noen dager. Du bør ikke ta NSAIDS hvis du har sår eller andre mageproblemer, blødningsproblemer eller leversykdom. Du bør heller ikke ta dem hvis du er allergisk mot aspirin. Ta alltid kontakt med helsepersonell hvis du ikke er sikker på om du skal ta NSAID.


Det kan også hjelpe å få nok hvile og unngå å bruke alkohol og tobakk.

Når skal jeg få medisinsk hjelp for menstruasjonssmerter?

For mange kvinner er det litt smerte i løpet av mensen. Du bør imidlertid kontakte helsepersonell hvis

  • NSAIDs og egenomsorgstiltak hjelper ikke, og smerten forstyrrer livet ditt
  • Krampene dine blir plutselig verre
  • Du er over 25 år og du får alvorlige kramper for første gang
  • Du har feber med menstruasjonssmerter
  • Du har smerten selv når du ikke får mensen

Hvordan diagnostiseres årsaken til alvorlig menstruasjonssmerter?

For å diagnostisere alvorlig menstruasjonssmerter, vil helsepersonell spørre deg om din medisinske historie og gjøre en bekkenundersøkelse. Du kan også ha en ultralyd eller annen bildebehandlingstest. Hvis helsepersonell mener at du har sekundær dysmenoré, kan du ha laparoskopi. Det er en operasjon som lar helsepersonell se inn i kroppen din.

Hva er behandlinger for alvorlig menstruasjon i perioden?

Hvis menstruasjonssmerter er primær dysmenoré og du trenger medisinsk behandling, kan helsepersonell foreslå å bruke hormonell prevensjon, som p-piller, lapp, ring eller lUD. Et annet behandlingsalternativ kan være reseptbelagte smertestillende midler.


Hvis du har sekundær dysmenoré, avhenger behandlingen av tilstanden som forårsaker problemet. I noen tilfeller kan det hende du trenger operasjon.

Nye Publikasjoner

Arterielle og venøse sår: Hva er forskjellen?

Arterielle og venøse sår: Hva er forskjellen?

OveriktArterielle og venøe år er to typer åpne år om finne på kroppen. De danne ofte i underektremiteter, om for ekempel ben og føtter. Arterår utvikler eg om et re...
Spør eksperten: Symptom eller bivirkning?

Spør eksperten: Symptom eller bivirkning?

kjelving ett i Parkinon ykdom er et av kjennetegnene ved tiltanden. Det er et av de motorike ymptomene på Parkinon om vier forbedring med mediiner.På den annen ide har dykinei en tenden til ...