Forfatter: Carl Weaver
Opprettelsesdato: 1 Februar 2021
Oppdater Dato: 23 November 2024
Anonim
healing music for the heart and blood vessels - Gentle music, calms the nervous system and pleases
Video: healing music for the heart and blood vessels - Gentle music, calms the nervous system and pleases

Innhold

Hva er en blodprøve?

En blodprøve er en prøve av blod som testes på et spesialbehandlet lysbilde. For en blodprøveprøve, undersøker en laboratoriefagmann lysbildet under et mikroskop og ser på størrelse, form og antall forskjellige typer blodceller. Disse inkluderer:

  • Røde blodceller, som fører oksygen fra lungene til resten av kroppen
  • Hvite blodceller, som bekjemper infeksjon
  • Blodplater, som hjelper blodet ditt å koagulere

Mange blodprøver bruker datamaskiner for å analysere resultatene. For en blodutstrykning ser laboratorieprofesjonen etter blodcellerproblemer som kanskje ikke blir sett på en dataanalyse.

Andre navn: perifer utstryk, perifer blodfilm, utstryk, blodfilm, manuell differensial, differensialglide, blodcellemorfologi, blodutstrykningsanalyse

Hva brukes det til?

En blodprøveprøve brukes til å diagnostisere blodproblemer.

Hvorfor trenger jeg blodutstryk?

Du kan trenge en blodutstrykning hvis du har unormale resultater på en fullstendig blodtelling (CBC). En CBC er en rutinemessig test som måler mange forskjellige deler av blodet ditt. Din helsepersonell kan også bestille blodprøve hvis du har symptomer på en blodsykdom. Disse symptomene inkluderer:


  • Utmattelse
  • Gulsott, en tilstand som får huden og øynene til å bli gule
  • Blek hud
  • Uvanlig blødning, inkludert blødning i nesen
  • Feber
  • Bonesmerter

I tillegg kan det hende du trenger blodprøve hvis du har blitt utsatt for flått eller har reist til et utviklingsland, eller hvis helsepersonell mener at du har en sykdom forårsaket av en parasitt, for eksempel malaria. Parasitter kan sees når man ser på et blodsmerte under et mikroskop.

Hva skjer under blodutstryk?

En helsepersonell vil ta en blodprøve fra en blodåre i armen din ved hjelp av en liten nål. Etter at nålen er satt inn, vil en liten mengde blod samles i et prøverør eller hetteglass. Du kan føle deg litt stikkende når nålen går inn eller ut. Dette tar vanligvis mindre enn fem minutter.

Må jeg gjøre noe for å forberede meg til testen?

Du trenger ikke noe spesielt forberedelse for blodutstryk. Hvis helsepersonell har bestilt andre blodprøver, må du kanskje faste (ikke spise eller drikke) i flere timer før testen. Din helsepersonell vil gi deg beskjed hvis det er noen spesielle instruksjoner å følge.


Er det noen risiko for testen?

Det er veldig liten risiko for å ta en blodprøve. Du kan ha lette smerter eller blåmerker på stedet der nålen ble satt i, men de fleste symptomene forsvinner raskt.

Hva betyr resultatene?

Resultatene dine vil vise om blodcellene ser normale eller ikke normale ut. Du får separate resultater for røde blodlegemer, hvite blodlegemer og blodplater.

Hvis resultatene av røde blodlegemer ikke er normale, kan det indikere:

  • Anemi
  • Sigdcelleanemi
  • Hemolytisk anemi, en type anemi der røde blodlegemer ødelegges før de kan erstattes, og etterlater kroppen uten nok sunne røde blodlegemer
  • Thalassemia
  • Benmargsforstyrrelser

Hvis resultatene for hvite blodlegemer ikke er normale, kan det indikere:

  • Infeksjon
  • Allergier
  • Leukemi

Hvis blodplateresultatene ikke er normale, kan det indikere trombocytopeni, en tilstand der blodet ditt har et lavere antall blodplater enn normalt.


Snakk med helsepersonell for å lære mer om resultatene dine.

Lær mer om laboratorietester, referanseområder og forståelse av resultater.

Er det noe annet jeg trenger å vite om blodutstryk?

En blodutstrykning gir kanskje ikke nok informasjon til helsepersonell for å stille en diagnose. Hvis noen av blodutstrykningsresultatene dine ikke er normale, vil leverandøren din sannsynligvis bestille flere tester.

Referanser

  1. Bain B. Diagnose fra blodutstryk. N Engl J Med [Internett]. 2005 4. august [sitert 2017 26. mai]; 353 (5): 498–507. Tilgjengelig fra: http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMra043442
  2. Hinkle J, Cheever K. Brunner & Suddarth's Handbook of Laboratory and Diagnostic Tests. 2nd Ed, tenne. Philadelphia: Wolters Kluwer Health, Lippincott Williams & Wilkins; c2014. Blod søl; 94–5 s.
  3. Lab Tester Online [Internett]. American Association for Clinical Chemistry; c2001–2017. Blood Smear: Common Questions [oppdatert 24. februar 2015; sitert 2017 26. mai]; [omtrent 5 skjermer]. Tilgjengelig fra: https://labtestsonline.org/understanding/analytes/blood-smear/tab/faq
  4. Lab Tester Online [Internett]. American Association for Clinical Chemistry; c2001–2017. Blood Smear: The Test [oppdatert 24. februar 2015; sitert 2017 26. mai]; [omtrent 4 skjermer]. Tilgjengelig fra: https://labtestsonline.org/understanding/analytes/blood-smear/tab/test
  5. Lab Tester Online [Internett]. American Association for Clinical Chemistry; c2001–2017. Blood Smear: The Test Sample [oppdatert 24. februar 2015; sitert 2017 26. mai]; [ca. 3 skjermer]. Tilgjengelig fra: https://labtestsonline.org/understanding/analytes/blood-smear/tab/sample
  6. Lab Tester Online [Internett]. American Association for Clinical Chemistry; c2001–2017. Gulsott [oppdatert 16. september 2016; sitert 2017 26. mai]; [omtrent 4 skjermer]. Tilgjengelig fra: https://labtestsonline.org/understanding/conditions/jaundice
  7. National Heart, Lung, and Blood Institute [Internett]. Bethesda (MD): US Department of Health and Human Services; Typer blodprøver [oppdatert 6. jan 2012; sitert 2017 26. mai]; [ca. 3 skjermer]. Tilgjengelig fra: https://www.nhlbi.nih.gov/health-topics/blood-tests#Types
  8. National Heart, Lung, and Blood Institute [Internett]. Bethesda (MD): US Department of Health and Human Services; Hva er risikoen for blodprøver? [oppdatert 6. jan 2012; sitert 2017 26. mai]; [omtrent 5 skjermer]. Tilgjengelig fra: https://www.nhlbi.nih.gov/health-topics/blood-tests#Risk-Factors
  9. National Heart, Lung, and Blood Institute [Internett]. Bethesda (MD): US Department of Health and Human Services; Hva er hemolytisk anemi? [oppdatert 21. mars 2014; sitert 2017 26. mai]; [ca. 3 skjermer]. Tilgjengelig fra: https://www.nhlbi.nih.gov/health-topics/hemolytic-anemia
  10. National Heart, Lung, and Blood Institute [Internett]. Bethesda (MD): US Department of Health and Human Services; Hva er trombocytopeni? [oppdatert 25. september 2012; sitert 2017 26. mai]; [omtrent to skjermer]. Tilgjengelig fra: https://www.nhlbi.nih.gov/health-topics/thrombocytopenia
  11. National Heart, Lung, and Blood Institute [Internett]. Bethesda (MD): US Department of Health and Human Services; Hva du kan forvente med blodprøver [oppdatert 6. januar 2012; sitert 2017 26. mai]; [omtrent 4 skjermer]. Tilgjengelig fra: https://www.nhlbi.nih.gov/health-topics/blood-tests
  12. UF Health: University of Florida Health [Internett]. University of Florida; c2017. Blood Smear: Oversikt [oppdatert 2017 26. mai; sitert 2017 26. mai]; [omtrent to skjermer]. Tilgjengelig fra: https://ufhealth.org/blood-smear
  13. University of Rochester Medical Center [Internett]. Rochester (NY): University of Rochester Medical Center; c2017. Health Encyclopedia: Blood Smear [sitert 26. mai 2017]; [omtrent to skjermer]. Tilgjengelig fra: https://www.urmc.rochester.edu/encyclopedia/content.aspx?ContentTypeID=167&ContentID;=blood_smear

Informasjonen på dette nettstedet skal ikke brukes som erstatning for profesjonell medisinsk behandling eller råd. Kontakt en helsepersonell hvis du har spørsmål om helsen din.

Våre Publikasjoner

Hva kan være klumpen i munntaket og hvordan man skal behandle det

Hva kan være klumpen i munntaket og hvordan man skal behandle det

Klumpen i munntaket når den ikke gjør vondt, vok er, blør eller øker i tørrel e, repre enterer ikke noe alvorlig og kan for vinne pontant.Men hvi klumpen ikke for vinner over ...
Fibrodysplasia ossificans progressiva (FOP): hva det er, symptomer og behandling

Fibrodysplasia ossificans progressiva (FOP): hva det er, symptomer og behandling

Fibrody pla ia o ifican progre iva, og å kjent om FOP, progre iv myo iti o ifican eller tone man yndrom, er en vært jelden geneti k ykdom om får kroppen bløtvev, for ek empel leddb...