EEG
Et elektroencefalogram (EEG) er en test for å måle hjernens elektriske aktivitet.
Testen er utført av en elektroencefalogramteknolog på legekontoret eller på et sykehus eller laboratorium.
Testen gjøres på følgende måte:
- Du ligger på ryggen på en seng eller i en lenestol.
- Flate metallskiver som kalles elektroder, plasseres over hele hodebunnen. Diskene holdes på plass med en klebrig pasta. Elektrodene er koblet med ledninger til en innspillingsmaskin. Maskinen endrer de elektriske signalene til mønstre som kan sees på en skjerm eller tegnes på papir. Disse mønstrene ser ut som bølgede linjer.
- Du må ligge stille under testen med lukkede øyne. Dette er fordi bevegelse kan endre resultatene. Du kan bli bedt om å gjøre visse ting under testen, for eksempel å puste raskt og dypt i flere minutter eller se på et sterkt blinkende lys.
- Du kan bli bedt om å sove under testen.
Hvis legen din trenger å overvåke hjerneaktiviteten din i en lengre periode, vil det bli bestilt et ambulant EEG. I tillegg til elektrodene, vil du ha eller bære en spesiell opptaker i opptil 3 dager. Du vil være i stand til å fortsette din normale rutine når EEG registreres. Eller legen din kan be deg om å overnatte i en spesiell EEG-overvåkingsenhet der hjerneaktiviteten din vil bli overvåket kontinuerlig.
Vask håret kvelden før testen. IKKE bruk balsam, oljer, spray eller gel på håret. Hvis du har hårvev, må du spørre helsepersonell om spesielle instruksjoner.
Din leverandør vil kanskje at du slutter å ta visse medisiner før testen. IKKE endre eller slutte å ta medisiner uten å snakke med leverandøren din først. Ta med deg en liste over medisinene dine.
Unngå all mat og drikke som inneholder koffein i 8 timer før testen.
Du må kanskje sove under testen. I så fall kan du bli bedt om å redusere søvntiden natten før. Hvis du blir bedt om å sove så lite som mulig før testen, må du IKKE spise eller drikke koffein, energidrikker eller andre produkter som hjelper deg å holde deg våken.
Følg andre spesifikke instruksjoner du får.
Elektrodene kan føles klissete og rare i hodebunnen, men bør ikke forårsake noe annet ubehag. Du skal ikke føle noe ubehag under testen.
Hjerneceller kommuniserer med hverandre ved å produsere små elektriske signaler, kalt impulser. Et EEG måler denne aktiviteten. Den kan brukes til å diagnostisere eller overvåke følgende helsemessige forhold:
- Kramper og epilepsi
- Unormale endringer i kroppskjemi som påvirker hjernen
- Hjernesykdommer, som for eksempel Alzheimers sykdom
- Forvirring
- Besvimelse staver eller perioder med hukommelsestap som ikke kan forklares på annen måte
- Hode skader
- Infeksjoner
- Svulster
EEG brukes også til å:
- Evaluer søvnproblemer (søvnproblemer)
- Overvåke hjernen under hjernekirurgi
En EEG kan gjøres for å vise at hjernen ikke har aktivitet, i tilfelle noen som er i dyp koma. Det kan være nyttig når du prøver å bestemme om en person er hjernedød.
EEG kan ikke brukes til å måle intelligens.
Hjernens elektriske aktivitet har et visst antall bølger per sekund (frekvenser) som er normale for forskjellige nivåer av årvåkenhet. For eksempel er hjernebølger raskere når du er våken og tregere i visse stadier av søvn.
Det er også normale mønstre for disse bølgene.
Merk: En normal EEG betyr ikke at et anfall ikke skjedde.
Unormale resultater på en EEG-test kan skyldes:
- Unormal blødning (blødning)
- En unormal struktur i hjernen (for eksempel en hjernesvulst)
- Vevsdød på grunn av blokkering i blodstrømmen (hjerneinfarkt)
- Narkotika- eller alkoholmisbruk
- Hodeskade
- Migrene (i noen tilfeller)
- Krampeanfall (som epilepsi)
- Søvnforstyrrelse (som narkolepsi)
- Hevelse i hjernen (ødem)
En EEG-test er veldig trygg. Blinkende lys eller rask pusting (hyperventilasjon) som kreves under testen, kan utløse anfall hos de med anfallssykdommer. Leverandøren som utfører EEG er opplært til å ta vare på deg hvis dette skjer.
Elektroencefalogram; Hjernebølgetest; Epilepsi - EEG; Beslag - EEG
- Hjerne
- Hjernebølgemonitor
Deluca GC, Griggs RC. Tilnærming til pasienten med nevrologisk sykdom. I: Goldman L, Schafer AI, red. Goldman-Cecil Medicine. 26. utg. Philadelphia, PA: Elsevier; 2020: kap 368.
Hahn CD, Emerson RG. Elektroencefalografi og fremkalte potensialer. I: Daroff RB, Jankovic J, Mazziotta JC, Pomeroy SL, red. Bradleys nevrologi i klinisk praksis. 7. utg. Philadelphia, PA: Elsevier; 2016: kapittel 34.