Elektrokardiogram

Et elektrokardiogram (EKG) er en test som registrerer hjertets elektriske aktivitet.
Du blir bedt om å legge deg ned. Helsepersonell vil rense flere områder på armer, ben og bryst, og deretter feste små flekker som kalles elektroder til disse områdene. Det kan være nødvendig å barbere eller klippe litt hår slik at flekkene holder seg til huden. Antall lapper som brukes kan variere.
Plasterne er koblet med ledninger til en maskin som gjør hjertets elektriske signaler til bølgede linjer, som ofte skrives ut på papir. Legen gjennomgår testresultatene.
Du må være stille under prosedyren. Leverandøren kan også be deg om å holde pusten i noen sekunder mens testen utføres.
Det er viktig å være avslappet og varm under et EKG-opptak, fordi enhver bevegelse, inkludert rystelser, kan endre resultatene.
Noen ganger gjøres denne testen mens du trener eller er under lett stress for å se etter endringer i hjertet. Denne typen EKG kalles ofte en stresstest.
Forsikre deg om at leverandøren din vet om alle medisinene du tar. Noen medisiner kan forstyrre testresultatene.
IKKE trene eller drikke kaldt vann rett før et EKG, fordi disse handlingene kan føre til falske resultater.
EKG er smertefritt. Ingen strøm sendes gjennom kroppen. Elektrodene kan føles kalde når de først påføres. I sjeldne tilfeller kan noen få utslett eller irritasjon der lappene ble plassert.
Et EKG brukes til å måle:
- Eventuell skade på hjertet
- Hvor raskt hjertet ditt slår og om det slår normalt
- Effektene av medisiner eller enheter som brukes til å kontrollere hjertet (for eksempel en pacemaker)
- Størrelsen og posisjonen til hjertekamrene
EKG er ofte den første testen som er gjort for å avgjøre om en person har hjertesykdom. Din leverandør kan bestille denne testen hvis:
- Du har brystsmerter eller hjertebank
- Du er planlagt operert
- Du har hatt hjerteproblemer tidligere
- Du har en sterk historie med hjertesykdom i familien
Normale testresultater inkluderer ofte:
- Puls: 60 til 100 slag per minutt
- Hjerterytme: Konsekvent og jevn
Unormale EKG-resultater kan være et tegn på:
- Skader eller endringer i hjertemuskelen
- Endringer i mengden elektrolytter (som kalium og kalsium) i blodet
- Medfødt hjertefeil
- Utvidelse av hjertet
- Væske eller hevelse i sekken rundt hjertet
- Hjertebetennelse (myokarditt)
- Tidligere eller nåværende hjerteinfarkt
- Dårlig blodtilførsel til hjertearteriene
- Unormale hjerterytmer (arytmier)
Noen hjerteproblemer som kan føre til endringer i en EKG-test inkluderer:
- Atrieflimmer / flagring
- Hjerteinfarkt
- Hjertefeil
- Multifokal atriell takykardi
- Paroksysmal supraventrikulær takykardi
- Syke sinussyndrom
- Wolff-Parkinson-White syndrom
Det er ingen risiko.
Nøyaktigheten av EKG avhenger av tilstanden som testes. Et hjerteproblem kan ikke alltid dukke opp på EKG. Noen hjertesykdommer gir aldri spesifikke EKG-endringer.
EKG; EKG
EKG
Atrioventrikulær blokk - EKG-sporing
Test med høyt blodtrykk
Elektrokardiogram (EKG)
EKG-elektrodeplassering
Brady WJ, Harrigan RA, Chan TC. Grunnleggende elektrokardiografiske teknikker. I: Roberts JR, Custalow CB, Thomsen TW, red. Roberts and Hedges ’Clinical Procedures in Emergency Medicine and Acute Care. 7. utg. Philadelphia, PA: Elsevier; 2019: kap. 14.
Ganz L, Link MS. Elektrokardiografi. I: Goldman L, Schafer AI, red. Goldman-Cecil Medicine. 26. utg. Philadelphia, PA: Elsevier; 2020: kap 48.
Mirvis DM, Goldberger AL. Elektrokardiografi. I: Zipes DP, Libby P, Bonow RO, Mann DL, Tomaselli GF, Braunwald E, red. Braunwald’s Heart Disease: A Textbook of Cardiovascular Medicine. 11. utg. Philadelphia, PA: Elsevier; 2019: kap. 12.