Strengprøve
En strengtest innebærer å svelge en streng for å få en prøve fra øvre del av tynntarmen. Prøven blir deretter testet for å lete etter tarmparasitter.
For å få denne testen, svelger du en streng med en vektet gelatinkapsel på enden. Strengen trekkes ut 4 timer senere. Eventuell galle, blod eller slim som er festet til strengen undersøkes under mikroskopet. Dette gjøres for å lete etter celler og parasitter eller parasittegg.
Du kan bli bedt om å ikke spise eller drikke noe i 12 timer før testen.
Det kan være vanskelig å svelge strengen. Du kan ha lyst til å kaste opp når strengen fjernes.
Testen utføres når helsepersonell mistenker at du har en parasittinfeksjon. Vanligvis testes en avføringsprøve først. En strengtest utføres hvis avføringsprøven er negativ.
Ingen blod, parasitter, sopp eller unormale celler er normalt.
Normale verdiområder kan variere litt mellom forskjellige laboratorier. Snakk med leverandøren din om betydningen av testresultatene dine.
Unormale resultater kan være et tegn på parasittinfeksjon, for eksempel giardia.
Behandling med visse legemidler kan påvirke testresultatene.
Duodenal parasitter test; Giardia - streng test
- Ascaris lumbricoides egg
- Gelatinkapsel i magen
Adam RD. Giardiasis. I: Ryan ET, Hill DR, Solomon T, Aronson NE, Endy TP, red. Hunter’s Tropical Medicine og Emerging Infectious Diseases. 10. utg. Philadelphia, PA: Elsevier; 2020: kap 95.
Melia JMP, Sears CL. Infeksiøs enteritt og proktokolitt. I: Feldman M, Friedman LS, Brandt LJ, red. Sleisenger og Fordtrans gastrointestinale og leversykdom. 11. utg. Philadelphia, PA: Elsevier; 2021: kap 110.
Hall GS, Woods GL. Medisinsk bakteriologi. I: McPherson RA, Pincus MR, red. Henry’s Clinical Diagnosis and Management by Laboratory Methods. 23. utg. St Louis, MO: Elsevier; 2017: kap 58.
Siddiqi HA, Salwen MJ, Shaikh MF, Bowne WB. Laboratoriediagnose av gastrointestinale og bukspyttkjertel lidelser I: McPherson RA, Pincus MR, red. Henry’s Clinical Diagnosis and Management by Laboratory Methods. 23. utg. St Louis, MO: Elsevier; 2017: kap 22.