Gastroøsofageal reflukssykdom

Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD) er en tilstand der mageinnholdet lekker bakover fra magen til spiserøret (matrøret). Mat reiser fra munnen til magen gjennom spiserøret. GERD kan irritere matrøret og forårsake halsbrann og andre symptomer.

Når du spiser, går maten fra halsen til magen gjennom spiserøret. En ring av muskelfibre i nedre spiserøret forhindrer at svelget mat beveger seg oppover. Disse muskelfibrene kalles den nedre esophageal sphincter (LES).

Når denne muskelringen ikke lukkes hele veien, kan mageinnholdet lekke tilbake i spiserøret. Dette kalles refluks eller gastroøsofageal refluks. Refluks kan forårsake symptomer. Tøffe magesyrer kan også skade slimhinnen i spiserøret.

Risikofaktorene for tilbakeløp inkluderer:

• Bruk av alkohol (muligens)
• Hiatal brokk (en tilstand der en del av magen beveger seg over mellomgulvet, som er muskelen som skiller brystet og bukhulen)
• Fedme
• Svangerskap
• Sklerodermi
• Røyking
• Liggende innen 3 timer etter å ha spist

Halsbrann og gastroøsofageal refluks kan forverres eller forverres ved graviditet. Symptomer kan også være forårsaket av visse medisiner, for eksempel:

• Antikolinergika (for eksempel sjøsyke medisin)
• Bronkodilatatorer for astma
• Kalsiumkanalblokkere for høyt blodtrykk
• Dopaminaktive legemidler mot Parkinsons sykdom
• Progestin for unormal menstruasjonsblødning eller prevensjon
• Beroligende midler for søvnløshet eller angst
• Trisykliske antidepressiva

Snakk med helsepersonell hvis du tror at et av legemidlene dine kan forårsake halsbrann. Aldri endre eller slutte å ta medisin uten å snakke med leverandøren din.

Vanlige symptomer på GERD inkluderer:

• Føler at maten sitter fast bak brystbenet
• Halsbrann eller svie i brystet
• Kvalme etter å ha spist

Mindre vanlige symptomer er:

• Å bringe mat opp igjen (oppstøt)
• Hoste eller tungpustethet
• Vanskeligheter med å svelge
• Hikke
• Heshet eller stemmeendring
• Sår hals

Symptomene kan bli verre når du bøyer deg eller legger deg ned, eller når du spiser. Symptomer kan også være verre om natten.

Du trenger kanskje ikke noen tester hvis symptomene dine er milde.

Hvis symptomene dine er alvorlige, eller de kommer tilbake etter at du har blitt behandlet, kan legen din utføre en test som kalles øvre endoskopi (EGD).

• Dette er en test for å undersøke slimhinnen i spiserøret, magen og den første delen av tynntarmen.
• Det gjøres med et lite kamera (fleksibelt endoskop) som settes ned i halsen.

Du kan også trenge en eller flere av følgende tester:

• En test som måler hvor ofte magesyre kommer inn i røret som fører fra munnen til magen (kalt spiserøret)
• En test for å måle trykket inne i spiserøret (esophageal manometry)

En positiv avføring okkult blodprøve kan diagnostisere blødning som kommer fra irritasjon i spiserøret, magen eller tarmene.

Du kan gjøre mange livsstilsendringer for å behandle symptomene dine.

Andre tips inkluderer:

• Hvis du er overvektig eller overvektig, kan det i mange tilfeller hjelpe deg å miste vekt.
• Løft hodet på sengen hvis symptomene dine blir verre om natten.
  
• Spis middagen 2 til 3 timer før du går i dvale.
  
• Unngå medisiner som aspirin, ibuprofen (Advil, Motrin) eller naproxen (Aleve, Naprosyn). Ta paracetamol (Tylenol) for å lindre smerte.
• Ta alle medisinene dine med rikelig med vann. Når leverandøren din gir deg et nytt legemiddel, spør om det vil forverre halsbrann.

Du kan bruke reseptfrie syrenøytraliserende midler etter måltider og ved sengetid, selv om lettelsen kanskje ikke varer veldig lenge. Vanlige bivirkninger av syrenøytraliserende midler inkluderer diaré eller forstoppelse.

Andre reseptfrie og reseptbelagte medisiner kan behandle GERD. De jobber saktere enn syrenøytraliserende, men gir deg lengre lindring. Apoteket, legen eller sykepleieren din kan fortelle deg hvordan du tar disse medisinene.

• Protonpumpehemmere (PPI) reduserer mengden syre som produseres i magen.
• H2-blokkere senker også mengden syre som frigjøres i magen.

Anti-reflukskirurgi kan være et alternativ for personer hvis symptomer ikke forsvinner med livsstilsendringer og medisiner. Halsbrann og andre symptomer bør forbedres etter operasjonen. Men du kan fortsatt trenge å ta medisiner mot halsbrann.

Det er også nye terapier for tilbakeløp som kan utføres gjennom et endoskop (et fleksibelt rør som føres gjennom munnen og inn i magen).

De fleste reagerer på livsstilsendringer og medisiner. Imidlertid trenger mange mennesker å fortsette å ta medisiner for å kontrollere symptomene.

Komplikasjoner kan omfatte:

• Forverring av astma
• En endring i slimhinnen i spiserøret som kan øke risikoen for kreft (Barrett spiserør)
• Bronkospasme (irritasjon og spasmer i luftveiene på grunn av syre)
• Langvarig (kronisk) hoste eller heshet
• Tannproblemer
• Sår i spiserøret
• Stricture (en innsnevring av spiserøret på grunn av arrdannelse)

Ring leverandøren din hvis symptomene ikke forbedres med endringer i livsstil eller medisin.

Ring også hvis du har:

• Blør
• Kvelning (hoste, kortpustethet)
• Følelsen blir raskt fylt når du spiser
• Hyppig oppkast
• Heshet
• Tap av Appetit
• Problemer med å svelge (dysfagi) eller smerte ved å svelge (odynofagi)
• Vekttap
• Føler at mat eller piller stikker bak brystbenet
  

Unngå faktorer som forårsaker halsbrann, kan bidra til å forhindre symptomer. Fedme er knyttet til GERD. Å opprettholde en sunn kroppsvekt kan bidra til å forhindre tilstanden.

Peptisk øsofagitt; Refluksøsofagitt; GERD; Halsbrann - kronisk; Dyspepsi - GERD

• Anti-reflukskirurgi - barn - utflod
• Anti-reflux kirurgi - utflod
• Gastroøsofageal refluks - utslipp
• Halsbrann - hva du skal spørre legen din
• Tar antacida

• Fordøyelsessystemet
• Gastroøsofageal reflukssykdom
• Gastroøsofageal refluks - serie

Abdul-Hussein M, Castell DO. Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD). I: Kellerman RD, Rakel DP, red. Conn’s Current Therapy 2020. Philadelphia, PA: Elsevier 2020: 219-222.

ASGE Standards of Practice Committee, Muthusamy VR, Lightdale JR, et al. Rollen til endoskopi i ledelsen av GERD. Gastrointest Endosc. 2015; 81 (6): 1305-1310. PMID: 25863867 www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25863867.

Falk GW, Katzka DA. Sykdommer i spiserøret. I: Goldman L, Schafer AI, red. Goldman-Cecil Medicine. 26. utg. Philadelphia, PA: Elsevier; 2020: kap. 129.

Katz PO, Gerson LB, Vela MF. Retningslinjer for diagnose og behandling av gastroøsofageal reflukssykdom. Er J Gastroenterol. 2013; 108 (3): 308-328. PMID: 23419381 www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23419381.

Nettstedet for institutt for diabetes og fordøyelses- og nyresykdommer. Acid reflux (GER & GERD) hos voksne. www.niddk.nih.gov/health-information/digestive-diseases/acid-reflux-ger-gerd-adults/all-content. Oppdatert november 2015. Tilgang 26. februar 2020.

Richter JE, Friedenberg FK. Gastroøsofageal reflukssykdom. I: Feldman M, Friedman LS, Brandt LJ, red. Sleisenger og Fordtrans gastrointestinale og leversykdom. 10. utg. Philadelphia, PA: Elsevier Saunders; 2016: kap 44.