Forfatter: Marcus Baldwin
Opprettelsesdato: 17 Juni 2021
Oppdater Dato: 17 November 2024
Anonim
Работа с крупноформатной плиткой. Оборудование. Бесшовная укладка. Клей.
Video: Работа с крупноформатной плиткой. Оборудование. Бесшовная укладка. Клей.

Innhold

Når du har blitt diagnostisert med hjertesykdom, må du håndtere en rekke nye stressfaktorer fortløpende. Å håndtere hyppigere legebesøk, bli vant til nye medisinske behandlinger og tilpasse seg livsstilsendringer er bare noen av faktorene som kan føre til at du opplever stress og angst.

Heldigvis kan du ta noen enkle trinn for å lindre stress. Mange av disse trinnene kan også bidra til å forbedre din generelle helse, inkludert hjertets helse. Trening er en av de beste strategiene for å bekjempe stress og håndtere hjertesykdommer.

Fysisk aktivitet kan bidra til å senke det generelle stressnivået og forbedre livskvaliteten din, både mentalt og fysisk. Å trene regelmessig kan ha en positiv effekt på humøret ditt ved å avlaste spenningen, angsten, sinne og mild depresjon som ofte går hånd i hånd med stress. Det kan forbedre søvnkvaliteten din, noe som kan påvirkes negativt av stress, depresjon og angst. Det kan også bidra til å øke selvtillitsnivået.


Hvordan hjelper trening med stress?

Fysisk aktivitet forbedrer kroppens evne til å bruke oksygen og forbedrer også blodstrømmen. Begge disse endringene har en direkte effekt på hjernen din. Trening øker også hjernens produksjon av endorfiner. Endorfiner er de "feel-good" nevrotransmitterne som er ansvarlige for den ettertraktede "runner's high." Dette er følelsen av velvære og eufori som mange opplever etter trening.

Fysisk aktivitet kan også bidra til å ta tankene dine av bekymringene dine. De gjentatte bevegelsene som er involvert i trening fremmer fokus på kroppen din, snarere enn tankene dine. Ved å konsentrere deg om rytmen i bevegelsene dine, opplever du mange av de samme fordelene med meditasjon mens du trener. Å fokusere på en enkelt fysisk oppgave kan gi en følelse av energi og optimisme. Dette fokuset kan bidra til å gi ro og klarhet.

Noen mennesker merker en forbedring av humøret umiddelbart etter en treningsøkt. Disse følelsene ender ikke der, men blir generelt kumulative over tid. Sjansen er stor for at du vil legge merke til økte følelser av velvære når du holder deg forpliktet til en jevn treningsrutine.


I tillegg til å ha en direkte effekt på stressnivået, fremmer regelmessig trening også optimal helse på andre måter. Forbedringer av din generelle helse kan hjelpe indirekte å redusere stressnivået. Ved å forbedre din fysiske velvære og hjertehelse, har du mindre å føle deg stresset over.

Blant noen av de ekstra fordelene, kan trening hjelpe:

  • styrke muskler og bein
  • styrke immuniteten din, noe som kan redusere risikoen for sykdom og infeksjon
  • senk blodtrykket, noen ganger så mye som noen antihypertensiva
  • øke nivåene av godt kolesterol i blodet ditt
  • forbedre blodsirkulasjonen
  • forbedre din evne til å kontrollere vekten
  • hjelpe deg med å sove bedre om natten
  • øke energien din
  • forbedre selvbildet ditt

Hvor mye trening trenger du?

American Heart Association (AHA) anbefaler å få minst 150 minutter moderat aerob aktivitet hver uke. De foreslår å bryte det ned ved å takle treningsøkter på 30 minutter minst fem dager i uken. Hvis du har kort tid, og ikke får plass til en fullstendig økt på 30 minutter, har det vist seg at tre treningsøkter på 10 minutter fungerer nesten like godt som 30 minutter på en gang.


AHA oppfordrer deg også til å innlemme minst to økter med muskelstyrkende aktiviteter i den ukentlige rutinen. Du bør gi alle dine store muskelgrupper en god trening, inkludert armer, skuldre, bryst, rygg, mage, ben, mage og andre kjernemuskler.

Sørg for å bygge opp ditt fysiske aktivitetsnivå gradvis hvis du ikke er kjent med et treningsprogram. For eksempel kan legen din foreslå at du starter med 20 minutter med aerob trening, tre dager i uken, og øker gradvis derfra.

Hvilke typer trening hjelper deg med stress?

Det er mange måter å oppfylle dine ukentlige treningsmål. Hvilken type fysisk aktivitet bør du velge?

Du trenger ikke være maratonløper eller eliteidrettsutøver for å oppleve stressavlastning fra trening. Nesten enhver form for trening kan være nyttig.

Vurder for eksempel å prøve moderate aerobe øvelser som:

  • sykling
  • rask gange eller jogging
  • svømme eller gjøre vannaerobic
  • spille tennis eller racquetball
  • dans
  • roing

Når det gjelder muskelstyrkende øvelser, bør du vurdere å prøve vektløfting eller aktiviteter med motstandsbånd.

Selv noe så enkelt som hagearbeid eller å velge å ta trappene i stedet for heisen, kan gi deg et følelsesmessig løft.

Enhver type trening kan øke kondisjonen din og redusere stresset ditt. Det er imidlertid viktig å velge en aktivitet du liker i stedet for å grue deg. Hvis du ikke liker vannet, ikke velg svømming som din aktivitet. Hvis tanken på å løpe gjør deg engstelig, vil trening for et 5K-løp ikke bidra til å avlaste stresset ditt. Prøv en rekke aktiviteter til du finner noen du liker. Når du har det gøy, vil du mer sannsynlig holde deg til treningsrutinen.

Å trene med noen andre kan også legge til de stress-fordelende fordelene med trening. Hvis du deler det med familiemedlemmer til venner, kan trening føles mer morsom og mindre som jobb.

Ta kontakt med legen din

Hvis du ikke er i form eller ikke har trent, kan du be legen din om veiledning om hvilke treningsformer som passer for deg. De kan hjelpe deg med å utvikle en trygg og effektiv treningsrutine mens du tar hensyn til din spesifikke tilstand og treningsnivå. Diskuter passende intensitetsnivåer med legen din.

Du kan nyte de stressavlastende fordelene med trening, selv om du ikke er i form eller ikke er atletisk. Regelmessig trening kan hjelpe deg til å føle deg mindre stresset, engstelig og deprimert, og mer avslappet, optimistisk og glad. Det kan også forbedre din generelle helse, inkludert helsen til hjertet ditt.

Mindful Moves: Yoga for Angst

Nye Artikler

Kan du ha en vellykket graviditet med MTHFR?

Kan du ha en vellykket graviditet med MTHFR?

Hver mennekekropp har genet 5-metyltetrahydrofolat. Det er ogå kjent om MTHFR. MTHFR er anvarlig for nedbrytningen av folyre, om kaper folat. Noen heletiltander og lideler kan opptå uten nok...
Alt du trenger å vite om overgang fra RRMS til SPMS

Alt du trenger å vite om overgang fra RRMS til SPMS

Multippel kleroe (M) er en progreiv ykdom i entralnerveytemet (CN) om påvirker hjernen din og ryggmargen. I følge National M ociety lever omtrent 1 million menneker over 18 år med denne...