Paranoid personlighetsforstyrrelse: hva det er, symptomer og behandling
Innhold
Paranoid personlighetsforstyrrelse er preget av overdreven mistillit hos individet og mistanker i forhold til andre, der intensjonene hans i de fleste tilfeller tolkes som ondsinnede.
Vanligvis opptrer denne lidelsen i tidlig voksen alder, og kan være forårsaket av arvelige faktorer og barndomsopplevelser. Behandlingen utføres med psykoterapi-økter, og i noen tilfeller kan det være nødvendig å ty til medisinadministrasjon.
Hvilke symptomer
I følge DSM, som er Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, er de karakteristiske symptomene på en person med paranoid personlighetsforstyrrelse:
- Han mistenker, uten grunnlag, at han blir utnyttet, mishandlet eller lurt av andre mennesker;
- Bekymringer om tvil om venners eller kollegers lojalitet eller pålitelighet;
- Du har problemer med å stole på andre på grunn av frykten for å gi informasjon som kan bli misbrukt mot deg;
- Tolker skjulte betydninger, av en ydmykende eller truende karakter i godartede observasjoner eller hendelser;
- Har vedvarende nag, er ubarmhjertig med fornærmelser, skader eller glid;
- Oppfatter angrep på din karakter eller omdømme, som ikke er synlige for andre, og reagerer raskt med sinne eller motangrep;
- Du mistenker ofte og uten begrunnelse om partnerens lojalitet.
Møt andre personlighetsforstyrrelser.
Mulige årsaker
Det er ikke kjent med sikkerhet hva som er årsakene til denne personlighetsforstyrrelsen, men det antas at den kan være relatert til arvelige faktorer, siden paranoid personlighetsforstyrrelse er mer vanlig hos personer som har familiemedlemmer med schizofreni eller vrangforstyrrelse.
I tillegg kan barndomsopplevelser også ha innflytelse på utviklingen av denne lidelsen.
Hvordan behandlingen blir gjort
I de fleste tilfeller føler folk som lider av paranoid personlighetsforstyrrelse at de ikke trenger behandling og ser ingen grunn til å gjøre det.
Behandlingen består i å gjennomføre psykoterapi-økter, noe som kan være en utfordring for psykologen eller psykiateren, siden disse menneskene har vanskelig for å stole på andre mennesker, inkludert terapeuten.