Forfatter: Gregory Harris
Opprettelsesdato: 13 April 2021
Oppdater Dato: 16 Kan 2024
Anonim
Tallaal hargab oo ka jaban  Billigere influensavaksine
Video: Tallaal hargab oo ka jaban Billigere influensavaksine

Innhold

Meningitt kan være forårsaket av virus, sopp eller bakterier, så en av de største risikofaktorene for å få sykdommen er å ha et svekket immunforsvar, som for eksempel hos personer med autoimmune sykdommer som AIDS, lupus eller kreft.

Imidlertid er det andre faktorer som også øker risikoen for å utvikle hjernehinnebetennelse, for eksempel:

  • Drikk ofte alkoholholdige drikker;
  • Ta immunsuppressive medisiner;
  • Bruk intravenøse medisiner;
  • Ikke å ha vaksinasjon, spesielt mot hjernehinnebetennelse, meslinger, influensa eller lungebetennelse;
  • Har fjernet milten;
  • Gå gjennom kreftbehandling.

I tillegg har gravide eller personer som jobber på steder med mange mennesker, som for eksempel kjøpesentre eller sykehus, også høyere risiko for å få hjernehinnebetennelse.

I hvilken alder er det mer vanlig å få hjernehinnebetennelse

Meningitt er mer vanlig hos barn under 5 år eller hos voksne over 60 år, hovedsakelig på grunn av immunforsvarets umodenhet eller reduksjon i kroppens forsvar.


Hva du skal gjøre ved mistanke

Når det er mistanke om hjernehinnebetennelse, anbefales det å søke medisinsk hjelp så snart som mulig, slik at behandling innføres så snart som mulig for å redusere risikoen for nevrologiske følgevirkninger.

Hvordan unngå å få hjernehinnebetennelse

For å redusere risikoen for å få hjernehinnebetennelse, spesielt hos personer med disse faktorene, anbefales det:

  • Vask hendene ofte, spesielt før du spiser, etter å ha brukt badet eller etter å ha vært på overfylte steder;
  • Unngå å dele mat, drikke eller bestikk;
  • Ikke røyk og unngå steder med mye røyk;
  • Unngå direkte kontakt med syke mennesker.

I tillegg reduserer risikoen for å få sykdommen å ha en vaksinasjon mot hjernehinnebetennelse, influensa, meslinger eller lungebetennelse. Finn ut mer om hjernehinnebetennelse.

Populær

Er det trygt å spise søtpoteter hvis du har diabetes?

Er det trygt å spise søtpoteter hvis du har diabetes?

Hvi du har diabete, kan du krape hodet over øtpoteter. Du lurer på om øtpoteter er trygge for deg å pie, varet er, ja ... likom. Her er hvorfor.Du vet kankje ikke det etter en tur ...
Alt om saltrør (eller saltinhalatorer)

Alt om saltrør (eller saltinhalatorer)

Et altrør er en inhalator om inneholder altpartikler. altrør kan bruke i altterapi, ogå kjent om haloterapi. Haloterapi er en alternativ behandling av putende alt luft om ifølge an...