Epidural abscess
En epidural abscess er en samling av pus (infisert materiale) og bakterier mellom det ytre dekket av hjernen og ryggmargen og beinene i hodeskallen eller ryggraden. Abscessen forårsaker hevelse i området.
Epidural abscess er en sjelden lidelse forårsaket av infeksjon i området mellom hodeskallen, eller ryggraden, og membranene som dekker hjernen og ryggmargen (hjernehinnene). Denne infeksjonen kalles en intrakraniell epidural abscess hvis den er inne i kraniet. Det kalles en spinal epidural abscess hvis den finnes i ryggradsområdet. De fleste ligger i ryggraden.
Spinalinfeksjonen er vanligvis forårsaket av bakterier, men kan være forårsaket av en sopp. Det kan være på grunn av andre infeksjoner i kroppen (spesielt en urinveisinfeksjon), eller bakterier som sprer seg gjennom blodet. Hos noen mennesker er det imidlertid ingen andre infeksjonskilder.
En abscess inne i skallen kalles en intrakraniell epidural abscess. Årsaken kan være en av følgende:
- Kroniske øreinfeksjoner
- Kronisk bihulebetennelse
- Hodeskade
- Mastoiditt
- Nylig nevrokirurgi
En abscess i ryggraden kalles en spinal epidural abscess. Det kan sees hos mennesker med noe av følgende:
- Hadde ryggkirurgi eller en annen invasiv prosedyre som involverte ryggraden
- Blodstrømsinfeksjoner
- Koker, spesielt på ryggen eller hodebunnen
- Beininfeksjoner i ryggraden (vertebral osteomyelitt)
Folk som injiserer narkotika har også økt risiko.
Spinal epidural abscess kan forårsake disse symptomene:
- Tarm- eller blæreinkontinens
- Problemer med vannlating (urinretensjon)
- Feber og ryggsmerter
Intrakraniell epidural abscess kan forårsake disse symptomene:
- Feber
- Hodepine
- Sløvhet
- Kvalme og oppkast
- Smerter på stedet for nylig operasjon som blir verre (spesielt hvis feber er tilstede)
Nervesystemet symptomer avhenger av stedet for abscessen og kan omfatte:
- Redusert evne til å bevege en hvilken som helst del av kroppen
- Tap av følelse i ethvert område av kroppen, eller unormale følelsesendringer
- Svakhet
Helsepersonell vil utføre en fysisk undersøkelse for å se etter tap av funksjoner, for eksempel bevegelse eller følelse.
Tester som kan gjøres inkluderer:
- Blodkulturer for å se etter bakterier i blodet
- Komplett blodtelling (CBC)
- CT-skanning av hode eller ryggrad
- Drenering av abscess og undersøkelse av materialet
- MR av hode eller ryggrad
- Urinanalyse og kultur
Målet med behandlingen er å kurere infeksjonen og redusere risikoen for permanent skade. Behandling inkluderer vanligvis antibiotika og kirurgi. I noen tilfeller brukes antibiotika alene.
Antibiotika gis vanligvis gjennom en blodåre (IV) i minst 4 til 6 uker. Noen mennesker trenger å ta dem i lengre tid, avhengig av typen bakterier og hvor alvorlig sykdommen er.
Kirurgi kan være nødvendig for å tømme eller fjerne abscessen. Kirurgi er ofte nødvendig for å redusere trykket på ryggmargen eller hjernen, hvis det er svakhet eller skade på nervene.
Tidlig diagnose og behandling forbedrer sjansen for et godt resultat. Når svakhet, lammelse eller følelsesendringer oppstår, er sjansen for å gjenopprette tapt funksjon redusert sterkt. Permanent nervesystemskade eller død kan oppstå.
Komplikasjoner kan omfatte:
- Hjerneabscess
- Hjerneskade
- Beninfeksjon (osteomyelitt)
- Kroniske ryggsmerter
- Meningitt (infeksjon i membranene som dekker hjernen og ryggmargen)
- Nerveskade
- Retur av infeksjon
- Ryggmargsabscess
En epidural abscess er en medisinsk nødsituasjon. Gå til legevakten eller ring det lokale nødnummeret (for eksempel 911) hvis du har symptomer på ryggmargsabscess.
Behandling av visse infeksjoner, som øreinfeksjoner, bihulebetennelser og infeksjoner i blodet, kan redusere risikoen for epidural abscess. Tidlig diagnose og behandling er viktig for å forhindre komplikasjoner.
Abscess - epidural; Spinal abscess
Kusuma S, Klineberg EO. Spinalinfeksjoner: diagnose og behandling av diskitt, osteomyelitt og epidural abscess. I: Steinmetz MP, Benzel EC, red. Benzel’s Spine Surgery. 4. utg. Philadelphia, PA: Elsevier; 2017: kap. 122.
Tunkel AR. Subduralt empyema, epidural abscess og suppurativ intrakraniell tromboflebitt. I: Bennett JE, Dolin R, Blaser MJ, red. Mandell, Douglas og Bennett’s Principles and Practice of Infectious Diseases, oppdatert utgave. 8. utg. Philadelphia, PA: Elsevier Saunders; 2015: kap 93.