Gass - flatulens

Gass er luft i tarmen som føres gjennom endetarmen. Luft som beveger seg fra fordøyelseskanalen gjennom munnen kalles raping.

Gass kalles også flatus eller flatulens.

Gass dannes normalt i tarmene når kroppen din fordøyer mat.

Bensin kan få deg til å føle deg oppblåst. Det kan forårsake krampete eller kolikete smerter i magen.

Gass kan være forårsaket av visse matvarer du spiser. Du kan ha bensin hvis du:

• Spis mat som er vanskelig å fordøye, for eksempel fiber. Noen ganger kan det føre til midlertidig gass å legge til mer fiber i kostholdet ditt. Kroppen din kan justere seg og slutte å produsere gass over tid.
• Spis eller drikk noe kroppen din ikke tåler. For eksempel har noen mennesker laktoseintoleranse og kan ikke spise eller drikke melkeprodukter.

Andre vanlige årsaker til gass er:

• Antibiotika
• Irritabel tarm-syndrom
• Manglende evne til å absorbere næringsstoffer riktig (malabsorpsjon)
• Manglende evne til å fordøye næringsstoffer ordentlig (dårlig fordøyelse)
• Svelge luft mens du spiser
• Tyggegummi
• Røyker sigaretter
• Drikke kullsyreholdige drikker

Følgende tips kan hjelpe deg med å forhindre gass:

• Tygg maten grundigere.
• Ikke spis bønner eller kål.
• Unngå matvarer med høyt fordøyelig karbohydrat. Disse kalles FODMAPs og inkluderer fruktose (fruktsukker).
• Unngå laktose.
• Ikke drikk kullsyreholdige drikker.
• Ikke tygg tyggegummi.
• Spis saktere.
• Slapp av mens du spiser.
• Gå i 10 til 15 minutter etter å ha spist.

Kontakt helsepersonell hvis du har:

• Gass og andre symptomer som magesmerter, endetarmsmerter, halsbrann, kvalme, oppkast, diaré, forstoppelse, feber eller vekttap
• Fet, illeluktende eller blodig avføring

Din leverandør vil utføre en fysisk undersøkelse og stille spørsmål om din medisinske historie og symptomer, for eksempel:

• Hvilke matvarer spiser du ofte?
• Har kostholdet ditt endret seg nylig?
• Har du økt fiberen i kostholdet ditt?
• Hvor raskt spiser, tygger og svelger du?
• Vil du si at gassen din er mild eller alvorlig?
• Ser det ut til at gassen din er relatert til å spise melkeprodukter eller annen spesifikk mat?
• Hva ser ut til å gjøre gassen bedre?
• Hvilke medisiner tar du?
• Har du andre symptomer, som magesmerter, diaré, tidlig metthet (for tidlig metthet etter måltider), oppblåsthet eller vekttap?
• Tygger du kunstig søtet tyggegummi eller spiser kunstig søtet godteri? (Disse inneholder ofte ufordøyelige sukker som kan føre til produksjon av gass.)

Tester som kan gjøres inkluderer:

• CT-skanning i magen
• Ultralyd i magen
• Barium klyster røntgen
• Barium svelger røntgen
• Blodarbeid som CBC eller bloddifferensial
• Sigmoidoskopi
• Øvre endoskopi (EGD)
• Pustetest

Flatulens; Flatus

• Tarmgass

Azpiroz F. Tarmgass. I: Feldman M, Friedman LS, Brandt LJ, red. Sleisenger og Fordtrans gastrointestinale og leversykdom. 11. utg. Philadelphia, PA: Elsevier; 2021: kap. 17.

Hall JE, Hall ME. Fysiologi av gastrointestinale lidelser. I: Hall JE, Hall ME, red. Guyton and Hall Textbook of Medical Physiology. 14. utg. Philadelphia, PA: Elsevier; 2021: kap 67.

McQuaid KR. Tilnærming til pasienten med gastrointestinal sykdom. I: Goldman L, Schafer AI, red. Goldman-Cecil Medicine. 26. utg. Philadelphia, PA: Elsevier; 2020: kap 123.